Hvis jeg noengang blir gravid skal jeg spille denne her i hele leiligheten/huset når barnefaren kommer inn døra, og akkurat det øyeblikket er ganske avgjørende for om han får lov til å ha noe med meg og barnet å gjøre, for om han ikke forstår referansen når han ser ansiktet mitt, kjenner han meg ikke og dermed ikke barnet, for barnet skal høre på denne hver dag når h*n vokser og blir til og han eller hun skal ha like stygg pannelugg som Caleb i oppveksten, og vi skal flytte til Gudbrandsdalen og jeg skal tvinge h*n til å snakke bokmål, så h*n blir utstøtt og blir en kunstersjel som moren sin. Sammen skal vi sitte hele dagen på trygd og med geværet ut vinduet for å ta livet av alle ekornene og revene- vel og merke dyrene, ikke det vi sitter mellom de fingre i andre hånden. Og sånn går dagene... helt til vi dør fordi de resterende ekornene i Norge tar hevn siden vi har vært en vital grunn til at det bare er igjen fem stykker og de er i nær familie og vil helst ikke ha noe med hverandre å gjøre, på den måten, siden de er ganske innavla fra før. Og sånn. The end.

(Men det er en fin tanke, egentlig, å bruke denne sangen som en avslører av magesituasjonen min en gang i tiden. Jeg kan alltids copy-paste NOT om det aldri blir noe av.)